A+ A A-

Den store snøfreserdrømmen

  • Overordnet kategori: Huset
  • Kategori: Diverse
  • Treff: 6379


Artikkelforfatteren koser seg sykt mye med ny snøfreser.

Snø på trærne og snø på taket. Vakkert og fredfullt. 55 cm snø på under 48 timer midt i jula med få eller ingen brøytebiler? Det er ikke spesielt fredfullt, i alle fall. Fra natt til julaften og gjennom hele 1. juledag snødde og blåste det i Oslo og omegn. Da undertegnede skulle på 2. juledagmiddag ble det konstrantert at bilen hadde snødd inne. Noe måtte gjøres - løsningen ble å kjøpe snøfreser.

Hele denne seansen med all snøen, dårlig tid, innesnødd bil og behov for kraftigere redskap har blitt til en hel liten historie. Vi kan jo begynne helt fra start. Julaften ble feiret hos min mor på Langhus. Det hadde allerede snødd en god del da jeg dro hjemmefra. Veien fra Fetsund til Langhus var mye lenger enn normalt. Løssnø i veibanen og bare ett spor mange steder gjorde at det tok tid å komme frem. Jeg ante uværet komme, for å si det på den måten.

Som mange sikkert vet snødde det innpå en halvmeter i løpet av 24. og 25. desember. Da jeg våknet den 26. desember var jeg bokstavelig talt snødd inne. Jeg brukte fire timer på å måke vei slik at jeg fikk ut bilen - og hele tiden gikk et mantra gjennom tankene mine: Snøfreser, snøfreser, snøfreser...
Sambo og hennes bror kom og hjalp til den siste timen slik at jeg skulle rekke middagen. Da vi var ferdige satte vi oss i bilen og feide ut til en mann som solgte snøfresere. Jeg hadde sjekket litt på nett tidligere på dagen, og det er mange som selger snøfresere, men ikke så mange å få tak i på 2. juledag. Noen hadde imidlertid løsrevet seg fra småkaker og julemiddagrester. De ofret julefreden for å bistå desperate folk med ny snøfreser. Hyggeligere folk har jeg sjelden vært borti.

Med helt ny freser i bilen kunne vi omsider nyte en rolig 2. juledagsmiddag. Vi overnattet hos svigers, og batteriet på bilen var så klart flatt da vi skulle dra i ellevetiden på 3. dag. Er det ikke de ene så er det det andre... Så ble det nytt bilbatteri i romjulen også. Det er ikke slik at jeg bare kjøper nytt med en gang det ikke virker, asså. Batteriet ga klare tegn på stor lidelse da kulda begynte å sette inn for et par måender siden. Jeg har vært fremme med kablene fire-fem ganger i november/desember.

Vel hjemme var det kun én ting som sto i hodet på meg: MONTERE SNØFRESER! Jeg monterte den på en halvtime, pluss all den tiden jeg brukte på å ikke forstå at den ene vaieren ikke var til gassen, men til vinkelen på snøutkastet. Det er mulig jeg er teit, men kunne det ikke bare stått det i monteringsanvisningen?

Olje og bensin ble fylt på, og jeg dro i snora. Ikke noe liv. I et kvarters tid holdt jeg på. Armene verket og ryggen protesterte. Denne fresern er utstyrt med 220V selvstarter. Jeg fant frem en skjøteledning - men fremdeles ikke noe liv. Jeg sto ute i garasjen i minus 14 grader i en drøy time før jeg endelig fikk start. Jeg vet ikke hva som var årsaken til at den ikke startet. Jeg vippet hele maskinen over på siden for å sjekke et stag under motoren, og da jeg satte maskinen ned igjen startet den på første forsøket.

Gleden var dessverre kortvarig. Etter bare noen få minutter døde motoren som om jeg slo av strømbryteren. Jeg ble litt lang i maska. Er ikke dette en ny maskin? Jeg dro i starteren igjen. Startet den? Klart det. På første trekket. 15 sekunder senere døde den igjen. Slik holdt jeg på å knote i et par dager. Jeg snakket med selgeren som ikke helt skjønte hva det kunne være. Til slutt demonterte jeg den og kjørte tilbake for å bytte. Ny maskin (demokjørt) ble lempet inn i bilen. Vel hjemme i garasjen ble den montert og startet. Brum-brum. Jeg ryddet hele gårdsplassen på under en time. Snakk om lykke!

Hva feilen var? Dette er utrolig pinlig, for jeg hadde ikke fylt på nok olje. Motoren gikk varm og kuttet automatisk for ikke å gå i stykker. Til mitt forsvar kan jeg si at jeg trodde jeg hadde nok olje på, og da er det vanskelig å feilsøke på det. Dessuten var det mellom -15 og -18 hele tiden. Alt er pes i slik kulde. Hansker er et must, men samtidig en kjempestor ulempe. Jeg burde selvsagt sjekket nøye at det var nok olje på, men som sagt trodde jeg jo at det var det. Jeg synes slike ting bør stå i bruksanvisningen. Det er ulempen med å kjøpe "odde" varemerker. De oversetter ofte bare en brøkdel av informasjonen som er tilgjengelig. Kanskje jeg skal lage en norsk bruksanvsning?

Selgeren er fornøyd med at jeg er fornøyd, og da er jeg fornøyd både med selgeren og med snøfresern :)

Selve snøfresern er av et litt diffust merke. Motoren er fra en kjent produsent i Kina og resten er nok produsert på en fabrikk som jobber for mange snøfresermerker. Det blir nesten som varmepumpa vår - produsert på lisens fra ulike selskaper - noen kjente og noen ikke så kjente. Produktet er identisk mens prisen styres av logoen på produktet.

Maskinen virker godt sammenskrudd og er svært stabil. Jeg har lest meg frem til at man skal vugge snøinntaket frem og tilbake for å sjekke kvaliteten. Er den slapp og vinglete tåler den ikke så mye. En stor isklump vil være nok til å bøye metallet. Min freser er veldig stiv og solid. Den har høy inntakskapasitet og kaster snøen veldig langt. Med selvstarter og lys, 5 gir forover og solide knastedekk representerer nok det en freser til langt over 10.000 kroner av et mer kjent merke. Jeg har sett på enkelte modeller med kjent logo på til nesten dobbel pris som virker mye billigere i utførelsen. Mye plastikk og kjipe materialer der det burde være stål.

Alt i alt føler jeg at det var et veldig godt kjøp!


Her er maskinen ferdig montert og klar til bruk. Det tar ca en halvtime å montere på håndtaket, tre vaiere, en ledning, gearspaken og håndtaket til utkasteren.


Dette er siste rest av gårdsplassen. Denne modellen går litt for langt ned til å bruke den på grus. Den spyttet gress og småstein fra tid til annen.


Den kaster veldig langt og det blir litt av ei snøføyke. Jeg var helt hvit da jeg var ferdig. Litt vind gjorde susen.


Som du ser her tar den snø helt opp til inntakshøyden uten problemer.


Det er nyttårsaften og vi skal stå på terassen og se på fyrverkeri. Snøen måtte bort. Her har to gode hjelpere begynt å rydde snø. De ble raskt stoppet av maskinføreren med klar beskjed om at dette er en jobb for sterke karer :)


Det tok så kort tid å rydde at det egentlig var litt kjedelig. Det er nemlig så gøy å rydde med snøfreser at man gjerne skulle holdt på hele dagen.