A+ A A-

Hytta ble ekspropriert

  • Overordnet kategori: ROOT
  • Kategori: Hytta
  • Treff: 4932

Vi kjøpte hytta høsten 2006 av en venninne av undertegnedes mor. Hytta lå i naturskjønne omgivelser med kort vei til badeplass ved Mjøsa. Vi pusset den opp en del, nytt kjøkken, malte alle flater, kjøpte inn møbler, og så videre. Vi hadde hørt rykter om ny E6 og dobbeltsporet jernbane, men vi regnet ikke med at det ville påvirke oss. Nå er hytta en saga blott, og Statens Veivesen/Jernbaneverket er en tomt rikere.

Etter hvert som planene for ny E6 og dobbeltspor på strekning Gardermoen - Hamar skred frem, så vi at prosjektet nærmet seg hytta vår mer og mer. Det var krig i lokalavisene. Tomteeiere ville ha vei og jernbane i tunnel, naturvernerne ville ha veien som den var, og politikerne ville spare mest mulig penger. Enden på visa var at dagens trasé skulle utvides, og dette ville høyst sannsynlig berøre vår tomt.

Tidlig i 2010 fikk vi se de endelige plantegningene for vårt område. Vi ble ganske fornøyde da vi så at vår tomt akkurat gikk klar av byggingen. Vi får behoide hytta vår! Så kom nedturen. Veivesenet la opp til en avlastningsvei som etter planene ville gå tvers gjennom hytta vår. Jernbaneverket (som hadde fått i oppdrag å kjøpe ut eiendommene) kontaktet oss på vårparten 2010 med den kjipe beskjeden.

Vi hadde et møte med to svært hyggelige representanter, og de la frem saken sin på en saklig og grei måte. Vi skjønte jo at det ikke ville nytte å være vanskelige, så vi aksepterte der og da at de ville kjøpe oss ut. Planen videre var å kontakte en takstmann. Vi fikk en liste med navn vi kunne kontakte. Vi kunne velge en annen enn fra lista, men vi så ikke noe poeng i det. Vi valgte en som hadde hatt en del saker i området vårt.

Vi bestilte takstmannen i juni. Han kom, så seg rundt, og dro. Hytta var ikke så stor, og tomta var ukomplisert. Vi hadde den gamle taksten fra da vi kjøpte å jobbe ut fra, så dette var grei skuring. Tre uker inn i juli fikk vi taksten. Vi visste ikke så mye om verdier på fritidseiendommene i området, men taksten virket fornuftig satt opp. Nå var det spennende å se om Jernbaneverket aksepterte taksten. Vi var innstilt på at de ville prute.

Da vi en tid senere fikk tilbud fra dem, ble vi nesten tatt litt på senga. Ikke bare aksepterte de taksten, de la også inn 50.000 kroner ekstra for utgifter i forbindelse med flytting og eventuelt kjøp av ny eiendom. Mange vil sikkert si at det bare skulle mangle, men de måtte ikke gjøre det. Vi tror i våre stille sinn at det lønte seg å spille på lag hele veien.

Den 5. desember 2010 ga vi fra oss nøkkelen til hytta. Da hadde vi pakket og flyttet alt pikkpakket vårt. Vi hadde litt uflaks, for snøen kom akkurat den helgen vi skulle flytte hovedlasset. Det ble en kald og våt opplevelse.

Skattereglene
I utgangspunktet utløser ikke salg av fritidseiendom noe skatt. Problemet vårt var at vi kun hadde eid hytta i fire år. Man må ha eid den i minst fem år for å slippe skatteberegning av gevinsten på salget. Vi sjekket med en skatteekspert, og det vi kom frem til (som også står på en ganske folkelig måte i loven) er at man kan unngå skatten ved å investere i ny fritidseiendom. Gjør man ikke det, og har eid eiendommen i mindre enn fem år - da ryker man på 28% av gevinsten på salget.

Vi trakk fra de 50.000 som var en "bonus" og ikke en del av salget, samt utgiftene vi hadde hatt på oppussing. Skatten er betalt, men vi har lagt inn en søknad om fritak siden det er snakk om ekspropriasjon og ikke et frivillig salg. Vi ville ikke selge, men ble tvunget.

Man kan selvsagt nekte å selge, men da blir det advokatmat som koster mye penger. Vinningen ville garantert gått opp i spinningen, og det er ikke sikkert Jernbaneverket hadde vært like "medgjørelige".

Det blir spennende å se hva skattevesenet sier om vår apell.

Oppsummering
Totalt sett er vi fornøyde. Vi tjente en liten slant på salget, men vi mistet så klart hytta vår. Vi hadde rukket å bli glad i den røde lille koia klemt mellom toget og E6. På tomta sto det en sjarmerende gammel vannhever og det var fantastisk utsikt mot Mjøsa.

Vi innså tidlig at det ikke var noe poeng i å være vanskelige, og det tror jeg gjorde det hele enklere. Vi sov i alle fall godt på natten, og vi var aldri irriterte på noen. Det er definitivt nødvendig med en utbedring av den aktuelle veistrekningen, og politikere er og blir politikere. De lever for å spare penger. At det er feil å rasere strandsonen langs store deler av Mjøsa, det vet alle unntatt de som bestemmer, men når Goliat brummer i skjegget gidder ikke vi å stå i veien.

Nå er gjort gjort, og vi går videre.

Link til E6-Dovrebaneprosjektet.